Først og fremst liker jeg metal som ikke er «emo». Og så liker jeg metal som ikke er FOR metronomisk og «perfekt» industrialisert lydbilde uten dynamikk. Også liker jeg metal der vokalisten ikke høres ut som han står med beina i så bred positur som mulig og synger med supermacho testosteronkompleks. Og synes at metal skal være A) et adrenalinrush B) en litt åndelig type musikk, som kan ta sjelen med på en reise C) masse ville gitarsoloer og generell råskap. Riffene skal gjerne ha noe av den spesielle ingrediensen som gjør at man ser for seg at de må ha studert gamle svartebøker og lært magiske formler for å komme opp med dem (el. inngått en pakt med djevelen).
Yndlingsband er Venom, Metallica, Slaughter, Vomitor, Mercyful Fate, English Dogs (Where Legend Began) bl.a.
Men jeg hører mest på 60- og 70-tallsmusikk, pop, rock, jazz, techno, minimal, kraut, psykedelisk, soul, «etnisk», folk, hard rock etc… Jeg hørte ikke på Master Of Puppets i 86 da jeg var åtte år. Men jeg hadde den på kopikassett i 1992 (Jeg oppdaget faktisk thrash metal ved en «feiltagelse» da jeg skulle kjøpe Black Album-kassetten, men den historien har jeg allerede skrevet i en annen kommentar her).
Men det jeg sier er ikke at Black Album solgte lite eller at den ikke hadde innflytelse på nyere metal. Jeg bare sier at jeg synes ikke så mye om (det meste av) nyere metal. Noe av problemet ligger nok i at hele sjangeren har blitt for kommers, og det er altfor få som tar virkelige sjanser. Til og med de mest ekstreme bandene, selv om de spiller fortere og har mer punch i lydbildet høres de ikke like råe ut lengre, kanskje fordi at noe av det menneskelige har forsvunnet og nesten alt høres maskinelt ut for tiden. Selv om jeg hører på mange genre er det også mange genre jeg hater generelt, bl.a. radiovennlig R´n´B, populær dance/trance/hardhouse, «radiovennlig» musikk generelt, emo-rock, moderne melankolsk radiovennlig «liksomalternativ» amerikansk rock, alle band som minner om Pearl Jam/Soundgarden/Alice In Chains, band som prøver å høres ut som Tool, Opeth, Porcupine Tree eller Meshuggah f.eks… Band i disse genrene skal imponere meg 10 ganger mer for at jeg skal like det. Men det handler ikke om at det ikke er bra. Det handler om at musikk er SUBJEKTIVT. Det handler om min opplevelse. Om du ikke liker sjokoladeis skal ikke jeg påstå at du tar feil. Da er sjokoladeis godt og vondt samtidig, for meg og for deg. Det finnes ingen objektiv måte å oppleve musikk. Noen folk for orgasme av musikk som får andre til å spy. Det er ikke feil. Black Album er et mesterverk for deg. En plate som er ganske ålreit, til tider veldig bra for meg, men som desverre åpnet en ny dør mellom metal og pop. Jeg synes for eksempel «Nothing Else Matters» er en skambra låt. Det er helt i orden å like Black Album. Det bør man kunne stå for uten å skamme seg. Men det er også helt i orden å ikke like den. Den har solgt mye og påvirket mange uansett.
Men tar gjerne i mot anbefalinger, om både musikk og lesestoff. Du sier jeg bør lese «ettellerannet» og høre på «ettellerannet» men jeg vet ikke en gang hvor jeg skal starte. Er alltid interessert i å høre og lære noe nytt.
Her er for eksempel noen låter jeg oppdaget i dag som jeg anbefaler helt gratis:
http://youtu.be/iylIC_PuVQ8
http://youtu.be/wKWJJIEpX4c
http://youtu.be/F_vEsw-PIgg
